I Haiti er det ikke trygt å være barn.
Væpnede grupper kontrollerer flere nabolag, skoler og sykehus i hovedstaden Port-au-Prince.
Vold og overgrep mot barn øker dramatisk, og stadig flere tvinges til å bli barnesoldater.
15 år gamle Isabelle har opplevd ting ingen barn burde oppleve.
Det samme har Junior (16).
Hva er det egentlig som skjer i Haiti?
Gatene i Port-au-Prince er fylt av frykt, røyk og lyden av skudd. Over én million mennesker er på flukt. Volden fra væpnede grupper sprer seg raskt i hovedstaden, og myndighetene har mistet kontrollen. Nabolag, sykehus og skoler er tatt over av gjenger.
Samtidig deporteres tusenvis av haitiere fra både Den dominikanske republikk og USA. Sendt tilbake til et land i dyp krise.
Publisert: 11.04.2025.

Da skuddene kom
15 år gamle Isabelle* bor nå i en overfylt leir i Port-au-Prince.
Etter at faren døde av sykdom, ble livet tyngre for familien. Kort tid etter startet skytingen i nabolaget. Isabelle husker fortsatt da hun ba en venninne om å holde seg inne. Venninnen gikk ut likevel. På vei til tanten sin ble hun skutt og drept.
– Jeg klarte ikke å tro det. Det gjorde så vondt, forteller hun.
KRISE i HAITI: Se hvordan barna i Haiti lever i en humanitær krise, fanget av vold, sult og usikkerhet.
Krevende boforhold
Isabelle og familien måtte flykte. Alt de eide ble ødelagt da huset ble tent på. Etter mange netter på flukt fant de en plass i en overfylt flyktningleir i Port-Au-Prince. Men forholdene er krevende.
– Jeg føler at jeg bare eksisterer. Jeg gråter nesten hver gang jeg skal vaske meg, eller skal gjøre noe, sier Isabelle.
Vaske- og toalettforholdene i leriene er så dårlige at hun ofte venter til det er natt for å vaske seg i fred.
– Jeg klarer ikke å vaske meg når folk ser på. Noen kommer kun for å stirre eller si stygge ting. Noen ganger heller jeg vannet ut og lar være. Jeg klarer det ikke, forteller hun.
Presses til å bli med i væpnede grupper
Rekrutteringen av barn til væpnede grupper i Haiti har økt med hele 70 prosent det siste året. Ifølge UNICEF kan så mange som halvparten av de væpnede kriminelle nå være barn. Barn helt ned i tiårsalderen blir presset eller lokket inn i gjenger. Noen frivillig, andre med trusler og vold.
Men 16 år gamle Junior* nekter å bli en av dem.
– Jeg liker ikke å gjøre det andre gjør. Selv om flere av vennene mine har blitt med i væpnede grupper, har jeg valgt å ikke gjøre det. Jeg vil ikke ha det livet, sier han.

– Jeg gråter hver eneste dag
Junior har kjent volden på kroppen. Da en væpnet gruppe tok kontroll over nabolaget hans, måtte han og familien flykte.
– Jeg var på vei hjem fra skolen da skytingen startet. Folk ble truffet rundt meg. En god venn av meg ble skutt. Han døde på sykehuset av skadene, sier Junior.
Etter nye angrep midt på natten flyktet Junior sammen med moren og småsøsknene. De sov ute i regnet, i en hel måned, før de fikk plass i en leir.
Junior har ikke ledd en eneste gang siden angrepet 16. oktober.
– Jeg gråter hver eneste dag. Jeg savner skolen, vennene mine og det gamle livet mitt, sier han.
Nå tilbringer han deler av dagen på et av Plans trygge steder for barn. Her får han støtte, omsorg, lek og et lite pusterom i en ellers vanskelig hverdag. Han drømmer om å komme tilbake til skolen og skape en tryggere fremtid.
– Jeg vil få et bedre liv enn det familien min har hatt. Det er drømmen min.
