Matsikkerhet
Verden står midt i en stor sultkatastrofe, det gjør temaet matsikkerhet mer aktuelt enn noen gang. Matsikkerhet er en menneskerettighet, men hva betyr matsikkerhet og hvorfor er det så viktig?
Hva er matsikkerhet?
- FN definerer matsikkerhet som tilgang til nok mat, trygg mat og næringsrik mat, for å kunne leve et aktivt og sunt liv.
- Matsikkerhet handler både om i hvilken grad mennesker har tilgang til maten som finnes i et samfunn og hvor mye mat som er tilgjengelig.
- En husholdning har matsikkerhet dersom ingen går sultne eller lever i frykt for kronisk sult.
- I 2022 opplevde en kvart milliard mennesker i 58 land en akutt matkrise, som følge av krig, konflikt, klimaendringer og koronapandemien.
Kilder: FN, World Food Programme (WFP)
Sult rammer millioner av barn
Å utrydde sult innen 2030 er ett av FNs bærekraftsmål, men verden er langt i fra å nå målet. I dag står 45 millioner mennesker i verden i fare for å dø av sult. Én av åtte personer, mange av dem kvinner og barn, går sultne til sengs hver kveld. Globalt vil 250.000 mennesker sulte i hjel, hver eneste dag om vi ikke handler nå. Sultkatastrofen gjelder særlig i Sahel-regionen, Jemen, Bangladesh og på Afrikas Horn. Krig og konflikt, ekstremvær, pandemi, økonomiske utfordringer og manglende midler til humanitær bistand er blant årsakene.
Har ikke råd til mat
Ifølge World Food Programme har Haiti én av de høyeste nivåene av matusikkerhet i verden. Totalt 4,9 millioner haitiere, nesten halvparten av befolkningen, har ikke nok å spise.
– Jeg går ofte dagevis uten å spise noe, sier 12 år gamle Chedeline.
Hun bor Sør-Øst i Haiti og er ett av mange barn i landet som ikke får i seg nok mat.
Vanligvis spiser Chedeline litt ris, mais eller hirse hver dag. Kjøtt spiser hun sjelden. 12-åringens dårlige og mangelfulle kosthold har gjort henne synlig svak. Hun forteller at hun ofte føler seg uvel og for trøtt til å gjøre noe. Selv om Chedeline studerer hardt, har karakterene hennes blitt dårligere siden sultkatastrofen oppstod i landet.
– Jeg spiser ikke tre ganger om dagen, fordi familien min har ikke råd til det, legger hun til.
Økt vold og diskriminering av jenter
Langtidsvirkningene av matusikkerhet påvirker jenter mest. Jenter og kvinner er ofte de som spiser sist. Manglende tilgang til mat fører til økt vold og diskriminering av jenter, også i land som ikke er direkte rammet av sultkrise. Det viser vår rapport, «World Hunger and its Impact on Girls», fra 2022 (pdf på engelsk).
– Den globale matvarekrisen påvirker jenter over hele verden. Familier rapporterer at de må gi avkall på mat for å betale for helsetjenester og kjøpe mat fremfor å betale skolepenger til jenter. Dette er både urettferdig og uheldig på kort og lang sikt, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.
Dette gjør Plan for matsikkerhet
I årevis har Plan International samarbeidet med World Food Programme i land rammet av sult og tørke. Nå oppskaleres innsatsen for å møte det økende behovet.
I 20 av verdens fattigste land deler vi ut mat og rent vann. Vi jobber også for å gi barn mat på skoler, helst med lokalprodusert mat som gir inntekter til lokalsamfunnet.
I Sør-Sudan arbeider vi for eksempel med å gi ekstra mat til gravide, ammende og barn under fem år. Der det er mulig, gir vi pengestøtte og matkuponger til familier, slik at de kan kjøpe mat selv.
I mange lokalsamfunn gir vi ernæringsråd og deler ut såfrø og andre innsatsfaktorer slik at lokale bønder kan oppskalere matproduksjonen. I lokalsamfunn der skolene er stengt, jobber vi for å tilpasse og utvide skolemåltid-programmene våre ved at vi tilbyr skolematen hjemme. Dette bidrar til at barn kan ha hjemmeskole uten at de må tenke på hvordan de skal skaffe mat.
Vi har oppskalert arbeidet for å sikre beskyttelse av barn. Sammen med World Food Programme jobber vi også med å sikre trygg matutdeling, slik at kvinner og jenter ikke blir utsatt for vold, overgrep og trakassering på vei til, og under utdeling av mat og vann.
Slik rammes jenter av krise og konflikt
Alle barn er sårbare i kriser, men jenter er særlig utsatt.
Klimakamp er jentekamp
Økende sultkriser gir enorme konsekvenser for alle, men det går spesielt hardt ut over tenåringsjenter.