Som jente og tenåring er 13 år gamle Fasia ekstra sårbar.
Klimakamp er jentekamp
Sultkrisen i Etiopia, Kenya og Somalia, på Afrikas Horn, gir enorme konsekvenser for alle, men det går spesielt hardt ut over tenåringsjentene.
Faisa (13) fra Somalia er eldst i søskenflokken. Det er derfor hun som må lage mat til familien hver dag, for slik er tradisjonen der hun bor.
– Jeg lager mat og spiser sist. Om det ikke er nok mat, spiser jeg ikke. Da må jeg vente til neste måltid, sier Faisa.
Faisa er en av de mange tenåringsjentene som merker klimakrisen på kroppen. Da nesten alle kyrene til familien døde på grunn av ekstrem tørke, ble hun og familien tvunget til å flytte. Faisa bor i et område som lider av den verste vannmangelen på flere tiår. Nå bor de i midlertidige flyktningleirer i Togdheer i Somalia.
En strøm av mennesker har kommet til Togdheer-regionen i søken etter hjelp etter at kraftig tørke har gjort mark og land ulevelig. Faisa forteller at hun ser at venner og jevnaldrende jenter lider, og blir tynnere for hver dag som går. I likhet med mange andre barn, har hun måttet slutte på skolen fordi familien måtte flykte.
Som jente og tenåring er Faisa ekstra sårbar. Kriserammede jenter står i fare for å bli utsatt for seksuell og kjønnsbasert vold og overgrep, som barneekteskap og menneskehandel.
Jenter bærer byrden av klimaendringer
Til tross for at barn bidrar minst til klimaendringene, bærer de den tyngste byrden. Klimaendringene setter alle barns rettigheter under sterkt press. Jenter og kvinner står overfor større utfordringer som følge av klimaendringer da deres helse, utdanningsmuligheter og inntektsgrunnlag oftere blir påvirket enn for gutter og menn. Jenter, særlig tenåringsjenter, og unge voksne kvinner er mest utsatt og har større sannsynlighet for å ende opp i en langvarig sårbar situasjon. Det går aller verst ut over marginaliserte grupper i de hardest rammede landene.
– Vi ser at tenåringsjenter betaler en høy pris der fattigdommen øker som følge av klimaendringer. Jentene tas først ut av skolen og utsettes i økende grad for seksuell vold og overgrep, som for eksempel barneekteskap, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.
Klimaendringer forsterker ulikheter
Alle barn har rett til utdanning. Likevel ser vi at jenter ofte dropper ut av skolen fordi deres utdanning ikke verdsettes på lik linje med gutters. De blir i stedet satt til å gjøre oppgaver i husholdningen som å hente vann og ved, eller annet forefallende arbeid for å bidra til familiens inntekt.
Tall viser at for hvert ekstra år en jente får gå på skolen så vil hun få bedre fremtidsutsikter, samtidig vil dette gi positive ringvirkninger for hennes familie og lokalsamfunn. På sikt vil det bidra til bedre utvikling for et land, i klimasammenheng vil dette øke landets motstandsdyktighet mot klimautviklingen.
Ekstremvær kan redusere eller stoppe tilgangen på tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, noe som igjen kan føre til økt risiko for utilsiktede graviditeter og komplikasjoner. Manglende tilgang på en helhetlig seksualitetsundervisning før, under og etter situasjoner forårsaket av klimaendringer kan begrense jenters forståelse av- og tilgang til informasjon om seksuell og reproduktiv helse.
For at jenter og kvinner skal kunne bruke krefter og kunnskap i kampen for klimaet må de være frie fra overgrep og ta beslutninger om egen kropp. Derfor må de beskyttes mot seksualisert og kjønnsbasert vold, inkludert barneekteskap.
Kjønnsblind håndtering av klimakrisen
Plan International Norge oppfordrer myndighetene i Norge til å se sammenheng mellom innsats på likestilling og klima. Den norske klimapolitikken har så langt vært «kjønnsblind». Nå trenger vi en rettferdig, likeverdig og mer effektiv grønn omstilling, som reduserer ulikheter og kommer jentene til gode.
Vi forventer at dette blir et tema i aktuelle diskusjoner og fora fremover. Klimadiskusjonen har pågått i en årrekke, men likestillingsdimensjonen i dette arbeidet må løftes for å sikre at jenter og unge kvinner blir inkludert.
