– Alle barn fortjener en god natts søvn
Gjennom boken God Natt Gaza deler vi sanger og fortellinger fra Palestina. For generalsekretær Kari Helene Partapuoli har Gaza en helt spesiell plass i hjertet – også privat.
– Vi mistet kontakten med dem i over to måneder. Ingen livstegn, forteller Kari Helene Partapuoli.
Hun er gift med Mohamed som vokste opp i Gaza, og som fremdeles har to brødre, svigersøstre, nieser og nevøer i krigen.
Det er over et år siden krigen brøt ut. Et år med bombing, hungersnød og iskalde netter. Kari Helene og Mohamed har jevnlig kontakt med familien på Gaza. Så mye de kan.
Men dekningen er dårlig, og det er aldri en garanti for å komme gjennom. Å vite at niesene og nevøene deres er der – midt oppi dette – gjør forferdelig vondt.
Barn som skriker i frykt
Kari Helene og Mohamed har vist boken til Mohameds mor som var midt i krigen i Gaza frem til april i år. Hun kjenner igjen historiene hun selv har fortalt til sine barn.
Hun har familien i behold, men beskriver kummerlige kår og en stor usikkerhet da krigen brøt ut.
– Mange dro til butikken for å handle mat og vann til seg selv og barna sine. Man trodde bombingen ville vare i to uker – kanskje en måned, forteller svigermoren til Kari Helene.
Hun forteller at eksplosjonene ble mer intense og kom nærmere husene. Det ble vanskelig å holde ut, fordi lydene var så høye og skremmende.
– Spesielt for barna. Hele dagen og hele natten skrek de av frykt, sier hun.
MENINGSFULLT: Historiene og sangene i boken God Natt Gaza har blitt videreført gjennom generasjoner.
Bestemoren fra Gaza forteller videre hvordan folk begynte å slite veldig etter tre-fire måneder. Klærne de sto i ble slitte, og skoene de gikk med fikk hull. Mange endte opp barbeint.
Det var ingen sko, slippers, ingenting. Ingen alternativer. Vi begynte også å lide i mangel av drikkevann.
Bomberegn og vuggesang
Mens vi i Norge pakker barna våre inn under varme dyner i trygge hjem og synger nattasanger, opplever barna i Gaza en helt annen virkelighet.
Der synger også mødrene – de tuller barna inn i klær og tepper de har tilgjengelig, stryker dem ømt og synger for å gi trøst. Men lyden av bomber i bakgrunnen minner dem stadig om farene som omgir dem.
Historiene fra leiren fortelles på arabisk fra den ene siden og norsk fra den andre. På midten møtes de i en illustrasjon av en vakker soloppgang, et symbol på håpet som knytter oss alle sammen
Barna våkner under samme sol, men virkeligheten de møter, kunne ikke vært mer ulik.