- Jeg savner til og med tavlen 

Det startet med pandemi og fortsatte med Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Fem år med avbrutt og mangelfull skolegang setter dype spor i barns mentale helse.

Publisert: 24.02.2025

– Nå er jeg blitt vant til krigen. Da den startet, var det tung beskytning og missilangrep her vi bor. Jeg og broren min ble veldig redde, og gjemte oss under puter og tepper.

Polina er 12 år og kommer fra Kharkiv-regionen i Ukraina. Hun bor i en by nærme frontlinjen. Bombing og flyalarmer er blitt en så stor del av hverdagen, at hun nesten ikke reagerer lenger. Men slike opplevelser setter dype spor.

En unormal skolehverdag

24. februar markerer treårsdagen for Russlands opptrapping av krigen mot Ukraina. 10.8 millioner mennesker er flyktninger og internt fordrevne. Flere enn tre millioner barn har blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine siden denne februardagen i 2022. 

Siden da er 3 798 skoler skadet etter bombing, mens 365 er helt ødelagte. Ifølge det Ukrainske utdanningsdepartementet er det rundt 4.6 millioner barn som opplever avbrutt skolegang. 

– For Ukrainske barn er utdanning en fjern drøm, sier Anastasiia Praubets. Hun er rådgiver innen utdanning i krise i Plan Ukraina. 

– Årevis med krig har tvunget utallige studenter ut av klasserommene, isolert dem fra sine venner og fjernet tryggheten som skolegang gir. Ved frontlinjen har ikke barn møtt opp fysisk på skolen på fem år. De er avhengige av internettbasert læring.

En undersøkelse viser at blant 1000 barn i alderen 15 til 24 år, har nesten 20 prosent mistet mellom ett og to år av sin skolegang. Noen barn i 5. og 6. klasse kan ikke lese fordi all læring er digital. Situasjonen er verst for barn på bygda. Der er de fire til fem år bak jevngamle skolebarn som bor mer sentralt.

– Ukraina står midt i en utdanningskrise der en hel generasjon barn risikerer å miste fremtiden sin, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.

De psykiske plagene på grunn av avbrutt skolegang er urovekkende. Millioner av barn opplever stress, angst og depresjon. Det er vanskelig å konsentrere seg og prosessere følelsene. Det hjelper ikke at støtteapparatet for å bearbeide traumer er redusert.

Partapuoli understreker at barna er de mest sårbare i kriser som dette:

Sven Coppens er direktør for Plans humanitære respons i Ukraina. 

– Vi kan ikke undervurdere langtidseffektene denne krisen har på barn. Dette er en nødsituasjon for den mentale helsen og fremtiden til barna, sier han.

Å bygge opp barn, er å bygge opp landet

Plan International og partnere har blant annet respondert på krisen ved å gjøre bomberom om til trygge soner for barn. Der kan de møte andre barn og voksne, bygge tillit og føle seg trygge. Plan tilbyr undervisning for dem som har hull i utdanningen, og de får tilbud om terapi og prat med psykologer. 

Polina er blant dem som får tilbud om hjelp. Hun har tilgang til et trygt sted å være, og får støtte med utdanningen. Dessuten finner hun trøst i å få snakke med en psykolog. 

Enorme behov

Kvinner og barn, som utgjør omtrent 90 prosent av de som flykter fra krisen, er i fare for å bli utsatt for kjønnsbasert vold, og seksuell utnyttelse og misbruk. De får også oftere skolegangen avbrutt. Krigen i Ukraina har sakte, men sikkert forsterket tradisjonelle kjønnsrollemønstre og ført til mer ulikhet. Derfor har Plan et ekstra søkelys på jenter og kvinners utfordringer og behov. 

I 2025 har Plan estimert at 12.7 millioner mennesker i Ukraina vil ha behov for humanitær assistanse, inkludert nesten 2 millioner barn. Å investere i utdanning, mental helse og beskyttelse av barn er viktig for å bygge opp landet igjen.

Siden starten av Plans respons i 2022, har Plan International nådd 900 000 mennesker i Ukraina, Polen, Romania og Moldova. Behovene er fortsatt enorme, og det er store hull i responsen, særlig i forhold til psykososial støtte, infrastruktur rundt utdanning og forebygging av kjønnsbasert vold.