Millioner av ukrainske barn har fått livet snudd på hodet.
Krigen i Ukraina
Rundt 11 millioner mennesker er flyktninger og internt fordrevne på grunn av krigen i Ukraina. De fleste er kvinner og barn. Behovet for humanitær hjelp er stort.
24. februar 2022 trappet Russland opp krigen mot Ukraina, og flyktningstrømmen startet. Siden da har Plan Internationals respons nådd 900 000 mennesker i Ukraina, Polen, Romania og Moldova. Behovene er fortsatt enorme, og det er store hull i responsen. Særlig med tanke på psykososial støtte, infrastruktur rundt utdanning og forebygging av kjønnsbasert vold.
Situasjonen tre år etter:
- 3 millioner barn har flyktet fra hjemmene sine.
- 4,6 millioner barn opplever mangelfull utdanning.
- 12,7 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp i Ukraina.
- 3 798 skoler er skadet, 365 helt ødelagte.
- I 2024 gjorde det russiske militæret framgang på slagmarken i Øst-Ukraina.
- Valget i USA kan påvirke utfallet av krigen.
Stort behov for oppfølging av barn og unge
Siden februar 2022 har flere enn tre millioner barn blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine. Barn på flukt har særskilt behov for beskyttelse og oppfølging, for utfordringene er mange.
Kjønnsbasert vold
Særlig tenåringsjenter har økt risiko for å bli utsatt for menneskehandel, vold og overgrep. I krig og konflikt svekkes de systemene som vanligvis gir beskyttelse. Mange har måttet søke tilflukt i Øst- og Sentral-Europa. Moldova, Polen og Romania er noen av de landene i Europa med mest menneskehandel og seksuell utnyttelse. I krig forsterkes også tradisjonelle kjønnsrollemønster, og det rapporteres om økt vold i hjemmet.
Mangelfull skolegang
En undersøkelse viser at blant 1000 barn i alderen 15 til 24 år, har nesten 20 prosent mistet mellom ett og to år av skolegangen. Barn på landsbygda enda mer. Mesteparten av studiene er mange steder digital. Skolegangen er mangelfull og dessuten vanskelig på grunn av ustabilt internett og hyppige strømbrudd. Skoler er vanligvis trygge soner for barn, og viktig for å føle trygghet og samhørighet. Når dette forsvinner, kan konsekvensene bli store.
Les mer: Millioner av barn får ikke vanlig skolegang.
Traumer
Barn trenger oppfølging på grunn av de fysiske traumene det gir å bo i et land med krig. Kanskje har de opplevd missiler og angrep, kanskje har de mistet noen de er glade i, eller kanskje opplever de uro i forbindelse med å være på flukt. Barn opplever også depresjon som følge av mangel på skolegang og vanlige hverdagsaktiviteter, og dette kan ha langvarige konsekvenser.
Ukraina står midt i en utdanningskrise der en hel generasjon barn risikerer å miste fremtiden sin. Mange sliter med søvnproblemer, konsentrasjon og håpløshet. Krigen har satt dype spor, og vi må sørge for at barna får skolegang og psykisk helsehjelp, slik at de kan bygge opp livene sine igjen.
Kari Helene Partapuoli, Generalsekretær i Plan Norge
Våre krav
- Et felles internasjonalt krav om våpenhvile.
- At ingen sivile mål rammes, spesielt ikke infrastruktur barn trenger, som barnehager, skoler og liknende.
- Støtte til flyktninger og prinsippet om non-refoulement (non refoulement-prinsippet innebærer at ingen kan sende en person tilbake til hjemlandet sitt om vedkommende risikerer å bli forfulgt der.)
- Særlig beskyttelse for jenter, samt barn som er separert fra sine foreldre.
- At humanitære organisasjoner, inkludert nødhjelpsartikler og humanitært ansatte, får ubegrenset adgang til konfliktområder.
Hva gjør Plan?
- Plan jobber i tett samarbeid med lokale partnere i Ukraina, Polen, Moldova og Romania.
- Hjelper barn på flukt ved å gi dem aktiviteter og trygge steder å være.
- Støtter og veileder foreldre.
- Sørger for skolegang, opplæring i seksuell helse og rettigheter.
- Fremmer likestilling, samhørighet og inkludering.
- Vi tilbyr gratis helsetjenester med fokus på mentalhelse og traumebehandling.
- Gir informasjon om og oppfordrer til rapportering av voldshendelser.
- Jobber med forebygging av kjønnsbasert vold.
- Arrangerer sosiale aktiviteter.
Oppdatert: 20.02.2025