Vold mot jenter øker kraftig i Etiopia

Etiopia står overfor den verste tørken i nyere tid, og flere millioner mennesker lider nå av akutt sult. Den desperate situasjonen har ført til en økning i seksuell og kjønnsbasert vold.

Jente sitter på gulvet, bildet tatt bak ryggen hennes, ovenfra
ALVORLIG SITUASJON: Tørken i Etiopia utsetter millioner av barn for sult, sykdommer og seksuell- og kjønnsbasert vold.

Tørken i Etiopia er den verste på flere tiår. Fattigdom og sult tvinger familier til å ta desperate grep for å overleve, og barneekteskap blir ofte siste utvei.

Seksuell vold øker også dramatisk i slike kriser og rammer særlig jenter og kvinner på flukt.

Kvinne henter vann i Etiopia
UTSATT: Jenter og kvinner er særlig utsatt for overgrep dersom de må gå langt for å hente vann eller samle ved.

Situasjonen nå

Den ekstreme tørken i Etiopia har skapt en katastrofal matmangel i store deler av landet. Rundt 13 millioner mennesker, inkludert 4 millioner internt fordrevne, trenger akutt humanitær hjelp.

Mange har måttet flykte til leirer for internt fordrevne for å få mat, vann og husly. Forholdene i leirene er utfordrende, med svært lite forsyninger og dårlig tilgang til helsehjelp og utdanning.

Voldtatt og redd

17 år gamle Bokayo* og bestemoren mistet alt de eide på grunn av tørken i Etiopia. De søkte tilflukt i en leir for internt fordrevne i Borana, hvor de har bodd de siste to årene. Men det var også her Bokayo* ble utsatt for et brutalt overfall. En natt, mens hun lå alene i teltet, ble hun voldtatt av en fremmed mann.

– Jeg sov, og plutselig var han der. Jeg kjente ham ikke. Han voldtok meg og forsvant, forteller Bokayo* stille.

STERK HISTORIE: Se intervjuet med Bokayo*, hvor hun selv beskriver overgrepet hun opplevde.

Fanget i frykt

Jenter og kvinner i leirene er spesielt sårbare, og voldtekt og trakassering er utbredt. Bokayo* holdt overgrepet for seg selv, lammet av sjokk og frykt.

– Det føltes som et mareritt. Jeg sa ingenting, ikke engang da bestemoren min kom tilbake. Jeg var altfor redd, sier hun.

Flere måneder senere begynte magen hennes å vokse, og et besøk hos legen bekreftet det hun fryktet – hun var gravid.

– Jeg ble sjokkert og veldig lei meg, forteller Bokayo*. Nå er hun åtte måneder på vei og bekymret for hvordan hun skal klare å ta vare på barnet sitt.

Når barnet vokser opp, vil jeg at det skal gå på skole. Jeg vil også studere, men akkurat nå klarer jeg ikke å tenke på fremtiden.

Bokayo*

Tenåringsgraviditet

Bokayos* historie er dessverre ikke unik. Mange tenåringsjenter blir gravide etter seksuelle overgrep og gjennom barneekteskap. I Etiopia, særlig i de tørkerammede områdene, har antallet barneekteskap økt kraftig. Klimakrisen presser familier til å gifte bort døtrene sine i håp om at de får et bedre liv.

ALVORLIGE FØLGER: Mange barn slutter på skolen. Dette øker risikoen for kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og overgrep.

Podkast:

Hvorfor rammes kvinner hardest av klimakrisen?

Johanne Walle, seniorrådgiver for matsikkerhet og klima i Plan International Norge, forklarer hvorfor jenter og kvinner er spesielt utsatt.

Lytt til episoden her

Gravid som barn

Som 13-åring ble Abena* giftet bort til en mann mer enn dobbelt så gammel som henne. Foreldreløs og uten andre muligheter, hadde hun lite hun skulle ha sagt. Bestemoren så ingen annen utvei enn å gifte henne bort.

– Hun mente at det var den eneste løsningen, sier Abena*.

Bestemor hadde verken mat eller penger. Hun håpet at jeg ville få det bedre hos en mann.

Abena*

Etter bare én måned forlot mannen henne for å verve seg til hæren, og Abena* satt igjen gravid og alene.

– Jeg har ikke hatt kontakt med ham siden han dro, og jeg vet ikke om han kommer tilbake. Jeg må tigge om mat og er konstant stresset.

Nå bor hun i en leir for internt fordrevne i Borana, hvor hun prøver å forsørge seg selv og datteren.

– Jeg samler ved for å selge, men ofte har vi verken mat eller vann. Det gjør vondt å ikke kunne gi datteren min noe å spise.

Abena* er fortsatt sint på bestemoren for å ha tvunget henne inn i ekteskapet.

– Jeg får ingen støtte fra henne og må klare meg selv, sier hun. Nå håper hun at datteren får en bedre fremtid. 

– Jeg vil gjøre alt for at hun får en utdannelse og et bedre liv enn jeg selv har hatt.

*Navnene Bokaya og Abena er fiktive for å beskytte deres identitet.

Det er kort vei til færre rettigheter

I en verden full av kriser er det barna, særlig jentene, som betaler den høyeste prisen. 

Les mer om kampanjen

Hva gjør Plan?

Plan International jobber i flere leire for internt fordrevne i Etiopia. Blant annet i Borana, der både Abena og Bokayo bor.

  • Vi hjelper barn tilbake på skolen med utdanningspakker.
  • Vi har opprettet trygge soner hvor barn kan leke og få lov til å være barn. 
  • Vi informerer om behandlingstilbud, rettigheter og oppfordrer til rapportering av voldshendelser. I tillegg utdanner vi helsepersonell i håndtering av kjønnsbasert vold.
  • Som en del av vårt nødhjelpsarbeid har vi plassert vannstasjoner på sentrale steder, med tilgang til bøtter, såpe og bind.
  • Gjennom utdanning og opplysningsarbeid fremmer vi likestilling, beskytter barns rettigheter, og informerer om konsekvensene av vold og overgrep.
  • Vi arbeider for å forbedre lovverket og sikre at politiet og rettsvesenet tar voldssaker på alvor.