Etter nesten ett år med borgerkrig, står Sudan overfor en massiv sultkrise. 25 millioner mennesker har nå akutt behov for nødhjelp.
Siden 15. april 2023 har Sudan vært rammet av en brutal borgerkrig som har fått alvorlige konsekvenser. I tillegg til krig og konflikt påvirkes landet av klimaendringer som tørke og flom, noe som forverrer situasjonen.
Krigen i Sudan har sendt millioner av mennesker på flukt til nabolandene. De fleste ender opp på steder som er rammet av tørke og sult, og hvor det mangler grunnleggende helsetjenester.
Kun 5 prosent av befolkningen har råd til et ordentlig måltid om dagen. Ifølge FNs matvareprogram (WFP) lider nå over 25 millioner mennesker av sult. Dette er over halvparten av Sudans befolkning. Av disse lever 755 000 under katastrofale forhold, og sultrelaterte dødsfall er allerede rapportert.
Sudan har vært preget av uro og konflikt i mange år. Høsten 2021 opplevde landet et statskupp og i april 2023 oppsto en konflikt mellom de militære lederne i landet. Det førte til brutale kamper både i Sudans hovedstad Khartoum og i regionen Darfur.
Begge sider anklages for brudd på menneskerettighetene. Årsakene til konflikten er komplekse og inkluderer økonomiske interesser, maktbalanse og etniske forskjeller.
Bidra til å beskytte barn som er rammet av krig og katastrofer, og til å gi livreddende nødhjelp.
For 20 år siden var Darfur verdens største sultkrise, og verden samlet seg for å hjelpe. Men i dag er Sudans befolkning glemt.
Cindy McCain, administrerende direktør i WFP
Den pågående humanitære krisen i Sudan har dramatiske konsekvenser for kvinner og barn. Før kampene brøt ut, var over tre millioner kvinner og jenter utsatt for kjønnsbasert vold, ifølge FN. I juli eskalerte antallet dramatisk. Nå står 6,7 millioner kvinner og jenter i fare for å bli utsatt for vold og seksuelle overgrep.
Ifølge en rapport fra Human Rights Watch er kvinner og jenter spesielt utsatt for voldtekter i områder ved Darfur-regionen.
Sara* (17) og Samira* (16) måtte flykte til Renk i Sør-Sudan på grunn av krigen. De er fanget i et liv på flukt og har ansvar for både søsken og et barn som er et resultat av en voldtekt.
Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs befolkningsfond (UNFPA) melder om angrep på sykehus, utstyr og helsepersonell. Dette fører til at kvinner og jenter ikke får livreddende behandling. Gravide kvinner rammes hardest.
Nesten 80 prosent av alle sykehus i landet er stengt og i noen av de mest kritiske områdene har helsetilbudet nærmest kollapset. Det er mangel på vann, mat og medisiner. Sykdommer som kolera, meslinger og malaria sprer seg derfor raskt.
