Plans viktigste oppdrag er å styrke jenters rettigheter. Det gjør vi både langsiktig og gjennom nødhjelp – i over 80 land og 67 300 lokalsamfunn.
– Mamma sier nei til dem som prøver seg.
– Storesøsteren min ble giftet bort da hun var 15.
Mitu (14) er redd det samme skal skje med henne.
– Jeg savner søsteren min
For mange barn på landsbygda i Bangladesh er det eneste sikre at livet er usikkert. Frykten for hva som kan skjule seg bak neste sving er en del av hverdagen.
Kurigram-distriktet nord i Bangladesh er blant de fattigste områdene i landet. De fleste bor i små, grå hus av bølgeblikk. Ofte er det store familier med tanter, onkler og besteforeldre under samme tak. Mange har usikre inntekter fra å dyrke andres jord, og tar strøjobber for å spe på inntektene. Det er vanlig at mennene reiser inn til hovedstaden Dhaka i flere perioder hvert år for å jobbe som bygningsarbeidere, på klesfabrikker eller i andre korttidsjobber.
Som om ikke det var nok, er mange av landsbyene i området svært flomutsatt. Både klimaendringer og storpolitikk gjør livet vanskelig for menneskene som rammes, som ofte mister alt de eier. India kontrollerer en demning som de åpner når det blir for mye vann – vann som sendes nedover og flommer over breddene i Bangladesh.
Pandemien ødela alt
Koronapandemien er et tilbakelagt kapittel for mange av oss, men ikke for Mitu (14). For henne og mange andre barn i Kurigram var pandemien det verste som kunne skje.
Da skolene ble stengt, rant det inn med menn som ville gifte seg med storesøsteren hennes. Foreldrene var fattige og i en usikker situasjon, og ble påvirket av en tante som mente det tryggeste og beste for alle var om søsteren ble giftet bort. Hun er nå 18 og har et barn på snart et år. De ser ikke hverandre så ofte.
– Da hun bodde hjemme snakket vi ofte sammen, men det kan vi ikke nå lenger. Jeg savner henne noen ganger.
Forsiktig optimist
Mitu går i 10. klasse og bruker det meste av tiden sin på skolen og skolearbeid. Hun tar realfag og studerer så mye hun kan, og håper å fortsette utdannelsen. Drømmen er å bli lege, sånn at hun kan hjelpe andre mennesker – også foreldrene.
– Hvis jeg blir lege kan de få et bedre liv. Når de blir gamle vil de ikke være i stand til å jobbe lenger, men da kan jeg tjene nok penger til å forsørge dem, sier hun.
Mitu er redd for å bli giftet bort, som søsteren, men det er én stor forskjell fra da søsteren ble barnebrud. På grunn av Plans arbeid i området har foreldrene deres fått opplæring og kunnskap om de negative konsekvensene av barneekteskap, og mulighetene som åpner seg hvis barna får lov til å fortsette skolegangen.
Mitu presser også på, og har fått moren sin med på at hun ikke skal giftes bort før hun fyller 18 år.
Mamma sier nei til dem som prøver seg. Noen er veldig insisterende, men jeg stoler på mamma, sier hun.
Jeg er fast bestemt på at datteren min skal få fortsette utdanningen sin, nå som jeg vet hvilke konsekvenser det har, sier moren til Mitu.
Kunnskap og bedre økonomi
Foreldre som sliter med å få endene til å møtes må ta tøffe valg. På grunn av fattigdom og mangel på valgmuligheter kan det å gifte bort døtrene ofte fremstå som det minst dårlige alternativet. Det er heller ikke vanlig å se på døtrene som en ressurs.
– Mange vet ikke at også jentene kan få til ting. De tenker at det er opp til sønnene, og derfor bruker de mer penger på dem. Heldigvis har foreldrene mine bestemt seg for å støtte meg. Mamma og pappa jobber så hardt, sånn at jeg skal få gå på skolen selv om vi ikke har så mye penger, sier Mitu.
Med midler fra TV-aksjonen har Plan og den lokale partneren RDRS startet «Barn, ikke brud»- prosjektet i Kurigram og i landsbyen der Mitu og familien bor. Prosjektet er et helhetlig opplegg som hjelper både barna og foreldrene med tiltak som skal gi familiene bedre økonomi og barna mulighet til å fortsette på skolen.
Mitus mor, Ratna, har blant annet fått opplæring i å dyrke jorda hjemme, slik at familien får en ekstra inntekt. I tillegg har hun fått et startlån for å gjøre de nødvendige investeringene for å komme i gang. Både foreldrene og Mitu har også fått informasjon om de negative konsekvensene av barneekteskap.
12 millioner jenter
-
Hvert tredje sekund blir en jente giftet bort. Det betyr at i løpet av ett år har 12 millioner jenter blitt frarøvet barndommen sin.
-
Årsakene til barneekteskap varierer fra land til land. Ofte er det en konsekvens av fattigdom, at jenter ikke tillegges lik verdi som gutter, tradisjoner og svakt lovverk som ikke beskytter jenter.
-
Barneekteskap rammer flest jenter i Sør-Asia og i Afrika sør for Sahara, men det skjer også mange andre steder i verden.
-
Barneekteskap handler ikke om at foreldre ikke vil barna sine vel. Det handler ofte om noe så grunnleggende som å overleve. For gifter de bort datteren sin, har de én munn mindre å mette og hun er forventet å bli tatt vare på.
Les mer om barneekteskap og hva vi gjør for å bekjempe det
Det er kort vei til færre rettigheter
– Jeg vil ikke gå ut alene på kvelden
