Aida* ble voldtatt i fire timer
Tusenvis har blitt voldtatt i forbindelse med konflikten som har herjet nord i Etiopia. 20 år gamle Aida er én av dem. I krig og konflikt er unge jenter og kvinner ekstra utsatt for seksuell vold.
– Etter at de lot meg gå, krabbet jeg opp på veien. Der var det noen i en bil som plukket meg opp. Hele kroppen min var hoven.
Det er en spe, ung kvinne vi treffer på et sykehus i Tigray i Etiopia. Hun forteller mens hun ser ned på hendene sine som fikler med sjalet sitt. Venstre arm har en unaturlig bøy etter brutaliteten hun ble utsatt for. Hun må holde identiteten sin skjult, så vi kaller henne Aida.
– De tok meg da jeg gikk til markedet, forteller hun.
Det var tidlig om morgenen og hun gikk alene, noe hun vanligvis aldri gjorde. Plutselig dukket en soldat opp ved et hus langs veikanten. Han presset noe foran hele ansiktet hennes, og dro henne inn i huset. Der var det tre andre menn.
En krig som rammer sivile hardt
Krigen i Etiopia startet i november 2020, da det brøt ut krig mellom sentralmyndighetene og Tigray-folkets frigjøringsfront i Tigray-provinsen.
Konflikten har ført til millioner av flyktninger og internt fordrevne. De fleste av dem er kvinner og barn som ofte må gjennomføre lange og farlige reiser for å komme seg i trygghet. Krigen har blitt en av de dødeligste konfliktene i verden. Alle parter i konflikten beskyldes for brudd på menneskerettighetene.
Nå er det en skjør fred i provinsen, men det er fortsatt enorme humanitære behov og den seksuelle volden fortsetter.
Et ødelagt liv
I Tigray er konfliktbasert seksuell vold utbredt, og det ødelegger individer, familier og samfunn. Overgrepene innebærer tortur, gjengvoldtekter, voldtekt med gjenstander, kjønnslemlestelse, tvangsgifte og kastrering. Familiemedlemmer kan bli tvunget til å se på sine kjære bli utsatt for overgrep, eller tvunget til å utføre overgrep selv.
For 20 år gamle Aida har livet etter voldtektene vært bekmørkt. Hun ble gravid som følge av overgrepet, og helsepersonell hjalp henne med å ta abort. Hun er glad hun ikke fikk HIV, som er en annen vanlig konsekvens av overgrep i området.
Skam og tabu
Fordi voldtekt er skambelagt og de voldtatte ofte utstøtes fra samfunnet, vil ikke Aida at noen skal vite hva som skjedde med henne. Selv ikke mannen hun er forlovet med. Voldtektene er noe hun stort sett bærer alene.
– Jeg føler skam, og helsen er ikke bra. Folk som ikke har opplevd dette selv, dømmer deg. Jeg er veldig bekymret og har bare lyst til å komme meg ut herfra.
Helsepersonell ser selv konsekvensene
Helsesøster Gidey jobber på et sykehus i Tigray, hovedsakelig med kvinner utsatt for kjønnsbasert vold. Der får de medisinsk behandling og psykososial støtte i den grad sykehuset har kapasitet. Gidey forteller om kvinner som kommer inn med store psykiske og fysiske traumer.
Noen kommer inn med livmorprolaps. Mange har også fistula fordi de har blitt voldtatt av flere samtidig og over tid.
Helsesøster Gidey
Gidey forteller om en jobb som har gitt henne mareritt om natten.
– De er aller mest redd for stigma og diskriminering. Jeg sier at de må være sterke, at de er overlevende, ikke ofre. De ikke er alene om dette, det gjelder mange.
Hun merker en bedring når jentene og kvinnene får hjelp, ikke bare fysisk, men også psykisk. Men fasilitetene og midlene er begrenset, og det er ikke mulig å hjelpe alle, slik hun helst vil. Omfanget er enormt.
Tvunget til å se på døtrene bli voldtatt
I Tigray møter vi også en mor og hennes to døtre på 13 og 16 år. De sitter tett sammen på en sengekant, og skjuler ansiktene sine bak store sjal. Før de forteller, lukkes døren.
– Det er umulig å beskrive hva de gjorde med døtrene mine, sier moren.
For en stund siden ble alle tre ble voldtatt av flere soldater. Moren ble tvunget til å se på at døtrene ble misbrukt og mishandlet. Selv ble hun slått og voldtatt med et gevær. Hun ropte, men ingen kom for å hjelpe.
– De mistet etter hvert bevisstheten, og den yngste rullet på gulvet og hadde kramper. Jeg trodde hun skulle dø.
Nå lever enken alene med døtrene i stor fattigdom. Sønnen vet hun ikke hvor ble av. Tidligere var hun bonde. Nå går all tid med til å passe på døtrene som ikke lenger går på skole.
Vi har ikke noe liv. Jeg bare følger etter døtrene mine der de går, og vi har ikke noe permanent sted å slå oss ned. Vi har ingenting. Ikke klær, ikke madrasser. Vi tigger mat.
Hva gjør Plan?
- Vi jobber for å informere om hvilke behandlingstilbud og rettigheter man har, og oppfordrer til å rapportere om voldshendelser og søke hjelp.
- Vi utdanner helsepersonell i hvordan de skal snakke om seksuell og kjønnsbasert vold. Og jobber for å sikre nødvendig helsehjelp og rettsforfølgelse av saker.
- Gjennom utdanning fremmer vi likestilling og positive kjønnsnormer. Vi ønsker å sikre tilstrekkelig kunnskap og effektive systemer både lokalt og nasjonalt. Målet er å beskytte alle jenter og kvinner mot enhver form for vold. Derfor driver vi opplysningsarbeid om jenters og barns rett til beskyttelse, samt konsekvensene av vold og overgrep.
- Vi jobber med å forbedre lovverket for økt beskyttelse, slik at det blir enklere å rapportere.
- Vi jobber også for at politiet og rettsvesenet skal ta voldssaker på alvor.
Det er kort vei til færre rettigheter
I en verden full av kriser er det barna, særlig jentene, som betaler den høyeste prisen.
Les mer om kampanjen