Keziah Bianca Oseko (32) fra Kenya ble utsatt for kvinnelig omskjæring da hun var en liten jente.
Rundt ni år gammel ble hun ført ut og satt på en stein – naken. Hun visste hva som skulle skje, og kjempet imot. Men det hjalp ikke.
Nå bruker Kenziah historien sin til å forsøke å endre holdninger på hjemstedet sitt i Kenya.
– Det er noe jeg aldri kommer til å glemme
Det er grytidlig en morgen i landsbyen Kisii i Kenya. Solen har enda ikke stått opp, og det er kaldt ute.
Ei jente på rundt ni år blir ført ut og satt på en sten, naken. Hun vet hva som skal skje, og gjør motstand. Men det hjelper lite. To kvinner tvinger bena hennes fra hverandre. Putter et tøystykke i munnen som hun kan bite i. Rundt henne synger andre kvinner for å feire at den lille jenta skal bli kvinne som dem. Og for å skjule om det skulle komme gråt og rop.
Ingen bedøvelse. Et kutt, og klitoris er borte. Smerten er intens, men tårene sparer jenta til hun er for seg selv.
Se en film med Keziahs historie lenger ned på siden.
Mistet en del av seg selv
– Jeg følte meg som en ku som ble dratt ut av fjøset, minnes Keziah Bianca Oseko (32).
Hun sitter i en sofa i en studenthybel i Volda. Keziah har fortalt historien sin mange ganger før. Om dagen som endret livet hennes for alltid. Dagen da hun ble utsatt for kvinnelig omskjæring, også kalt kjønnslemlestelse.
– Smerten jeg kjente, kan jeg ikke engang beskrive. Det var forferdelig, sier hun. Smertefull var også vissheten om at hun måtte leve uten hele seg. Noe ble tatt fra henne, mot hennes vilje.
– Det er noe jeg aldri kommer til å glemme.
Omskåret for å bli en «ekte kvinne»
I Keziahs landsby gjennomføres omskjæring av type 1, hvor deler av klitoris kuttes vekk. I andre kulturer kan en gå så langt som å fjerne indre kjønnslepper og sy sammen ytre kjønnslepper. I Kiisi var det vanlig at alle jentene ble omskåret. Moren ville ikke at datteren skulle skille seg ut.
– Mamma trodde hun gjorde det beste for meg. Dette har røtter i vår kultur, sier Keziah.
– Det er en måte å kontrollere jenters seksualitet. Omskjæring gjør at lysten til å ha sex forsvinner. Og det sørger for at de er jomfruer frem til ekteskapet. I noen kulturer markerer det også at ei jente er klar for ekteskap.
Nå bruker Keziah historien sin til å forsøke å endre holdninger på hjemstedet sitt.
– Jeg støtter det ikke. Det er brudd på menneskerettighetene, og det går imot ens privatliv. Hvis du vil gjennomføre dette når du er voksen, ja vel. Men å gjøre dette mot et barn som ikke kan samtykke- det er galt på alle måter.
Vil endre verden, én kvinne om gangen
Keziahs engasjement førte henne til Norge gjennom et utvekslingsprogram med Norec. Hun jobbet også en periode i organisasjonen Amathea med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og støttet innvandrerkvinner som hadde gjennomgått omskjæring. I dag bor hun i Volda, studerer for å bli sosionom, og er samboer med Anna Riksaasen (21).
– Jeg forteller ikke min historie for å få sympati, men det at jeg forteller historien min, kan hjelpe en annen person. Historier endrer verden, sier Keziah.
Rundt 200 millioner jenter som lever i dag, har gjennomgått omskjæring. 68 millioner står i fare for å oppleve dette, og ytterligere 2 millioner som en konsekvens av korona. Likevel har hun håp for fremtiden.
– Jeg har stor tro på at det vil ta slutt. Ikke i dag, ikke i morgen, men en gang vil kvinnelig omskjæring tilhøre fortiden.