Den viktigste tradisjonen
er å bry seg
Julen er full av forventninger og ønsker om å holde liv i gamle tradisjoner. Kanskje henger vi oss opp i små, rare ting som er viktige for oss. Felles for mange er at julehøytiden er en mulighet til å være sammen og være litt rausere med hverandre. Vi mener det er den aller fineste juletradisjonen – å bry seg.
De fleste er enige i at det å bry seg og bruke tid med dem man er glad i, er det viktigste i julen. Så hvorfor lager vi juleforberedelsene til en maraton med lange lister over alt som må ordnes og kjøpes? Hvorfor snakker vi om julen som stri, når vi egentlig er enige i at det handler om så mye mer?
Julen er nå rett rundt hjørnet. Vi vil spre litt juleglede og minne folk på hva den aller fineste juletradisjonen er.
Ta en titt her:
Julekulen og Planfadderskap – hva har de til felles?
Julekulen er en av de eldste julepyntene vi har. Opprinnelig skulle den symbolisere jordkloden. Før i tiden var julekulene ofte laget av glass, for å minne oss på at jordkloden vår er skjør. Den påminnelsen trenger vi mer enn noen gang – vi må ta godt vare på kloden vår og bry oss om alle de som bor her.
Å være Planfadder er en enkel måte å bry seg på. Og så er det så konkret. Det er en fin måte å lære barna om hvordan andre barn har det. Man følger ett barn over tid, mens man hjelper mange barn.
Det er godt å kunne dele
– Man skal ikke ha dårlig samvittighet for at man har det bra, man skal jo heller bare dele litt av alt det gode man har. Det å ha et stort hjerte – det er godt å kunne dele, sier Jenny Jensen.
Hun har vært Planfadder i over 25 år. Se hvorfor hun synes det er viktig å være fadder her:
Barnas høytid
Julen er også tid for ettertanke og refleksjon. Vi har møtt noen jenter og familiene deres i land hvor Plan jobber. Jentene drømmer om et bedre liv, som ligner mer på ditt og mitt. Med skolegang, trygghet og en bedre fremtid for seg og sine nærmeste. Men dette er dessverre ikke like selvsagt for alle.
Når drømmene regner bort
Det regner mer enn før og det er en veldig krevende periode for mange, også for Sreinea og Sreineath. Når de står med vann til knærne og drømmene deres står i fare for å regne bort – da er det ikke lett å se for seg hvordan fremtiden blir.
Awa elsker å gå på skolen
Awa er 7 år og elsker skolen. Men ettersom moren hennes er syk, forsterkes fattigdommen de lever i. Hvis situasjonen ikke blir bedre vil ikke foreldrene greie å gi henne det hun trenger – og hun må slutte på skolen.