Kampen mot kjønnslemlestelse
Minst 200 millioner jenter og kvinner som lever i verden i dag, har blitt omskåret. De fleste inngrepene blir utført før jentene fyller 15 år.
Kvinnelig omskjæring, også kalt kjønnslemlestelse, betyr at man fjerner de ytre delene av jenter og kvinners kjønnsorganer, helt eller delvis. Praksisen er i strid med de internasjonale menneskerettighetene.
Dette er kjønnslemlestelse:
– Kvinnelig omskjæring er en type ekstrem diskriminering mot kvinner og jenter, og det er ingen medisinsk grunn til det, sier overlege og gynekolog ved Oslo universitetssykehus, Ingvil Krarup Sørbye.
Hun har jobbet med problematikken både utenlands og i Norge, og sett konsekvensene av det. Årsaken til at kvinnelig omskjæring skjer er i all hovedsak kulturelt betinget, forteller Krarup Sørbye.
– Kvinner blir utsatt for dette fordi det er en rangering av kjønn. Kvinner verdsettes lavere, og man ønsker kontroll over deres seksualitet. På steder hvor dette er en tradisjon kan det oppfattes som feil å ikke la din datter gjøre det, sier Sørbye. Hun forteller at det også er en måte å sørge for at unge kvinner er jomfru frem til ekteskapet.
Det er gjort mange forsøk på å få slutt på kvinnelig omskjæring, men motkreftene har vært sterke. Lover som forbyr praksisen, håndheves ikke. Gjennom FNs bærekraftsmål har verdens land blitt enige om få slutt på praksisen innen 2030.
Slik arbeider Plan mot kjønnslemlestelse
Plan International jobber opp mot FN, nasjonale myndigheter og i lokalsamfunn for å få slutt på praksisen. Vi går i dialog med myndigheter, men også religiøse ledere, landsbyledere, menn, gutter, foreldre og jentene selv.
Ved å ha et lovverk som forbyr praksisen og samtidig endre holdninger og atferd, er sjansen større for å avskaffe den skadelige skikken. Plan informerer om konsekvensene av omskjæring, jobber for å øke bevisstheten og skape dialog. Dessuten må jenter selv involveres, støttes og styrkes.
Plan hjelper også jenter og kvinner som har blitt utsatt for omskjæring med å få tilgang på nødvendig medisinsk hjelp for å rette opp i skadene. I tillegg får jenter alderstilpasset opplæring om likestilling, og retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet, både i og utenfor skolen.
Konsekvensene av kjønnslemlestelse
Omskæring av jenter gjennomføres verden over, men er i hovedsak konsentrert til 29 land, de fleste i Afrika og Midtøsten. Somalia, Guinea og Egypt er de landene som omskjærer flest jenter.
Det er fire ulike kategorier. Den «mildeste» formen innebærer fjerning av hele, eller deler, av klitoris, mens den mest alvorlige innebærer at kjønnslepper sys sammen. Omlag ti prosent av all kjent kvinnelig omskjæring består av det siste. Jo større inngrep, dess flere plager.
- Umiddelbare konsekvenser kan være alvorlige blødninger, infeksjoner, cyster og i verste fall død.
- Langsiktige konsekvenser inkluderer blære- og menstruasjonsproblemer, infertilitet og
komplikasjoner ved fødsel. - Prosedyren kan dessuten være svært traumatisk, og fører ofte til langsiktige psykiske problemer og traumer.
– Og nesten alle kvinner som er omskåret forteller er at de har smerter ved samleie. Også etter at de eventuelt er åpnet, fordi det er arrvev, sier Krarup Sørbye.
Ble kjønnslemlestet som barn
Vi har møtt Keziah Bianca Oseko (32) fra Kenya som bor og studerer i Volda. Hun ble utsatt for kvinnelig omskjæring da hun var liten. Det hjalp ikke at hun protesterte og gjorde motstand.
– Det er noe jeg aldri kommer til å glemme, sier hun.
Koronanedstengningen førte til at flere ble rammet
Som en direkte konsekvens av koronakrisen, er det estimert at 2 millioner flere jenter – enn de allerede antatte 68 millionene – vil bli utsatt for kjønnslemlestelse innen 2030.
Når jenter blir tatt ut av skolen som følge av karantene og portforbud, er de mer sårbare ovenfor overgrep, som omskjæring. Sosial nedstengning blir en anledning til å utføre inngrepene, for det gir tid for sårene til å gro. Og siden omskjæringen også gir inntekt til de som utfører det, er praksisen en enda viktigere inntektskilde når fattigdom generelt øker. Dessuten er helsetilbud blitt omprioritert til bekjempelse av pandemien.
Er du omskåret, eller redd for at det skal skje?
Her kan du få hjelp:
- Kvinneklinikkene ved de store sykehusene.
- Røde Kors-telefonen: 815 55 201.
- Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Telefon: 478 090 50.
- Jordmødre.
- Barneverntjenesten i de ulike kommunene.
- Alarmtelefonen for barn og unge, er åpen når barnevernstjenesten er stengt. Telefon: 116 111.