– Når de er ferdige i Gaza,
kommer de hit
Mens befolkningen i Gaza kjemper for livet, sprer frykten seg på Vestbredden.
Av Carina Lorentzen Holtmon, Head of Content & Creative, Plan International Norge. Publisert: 20.09.2024
Gatene i Jerusalem er tomme. En av verdens mest besøkte byer er forlatt, som gjør at jeg lurer på hva alle andre vet som jeg ikke har fått med meg. Ikke engang pilgrimer er å se i gamlebyen, som er et samlingspunkt for tre store verdensreligioner. Alle som kan, har forlatt byen.
Avstanden mellom Jerusalem og Gaza er på knappe 10 mil, omtrent like langt som det er fra Tønsberg til Oslo.
For noen uker siden var jeg på Vestbredden og i Øst-Jerusalem for å møte partnere og organisasjoner som leverer nødhjelp i og til Gaza. Jeg reiste sammen med nødhjelpssjef Dr. Unni Krishnan (t.v) og Emilia Sorrentino, global leder for utdanning i krisesituasjoner (i midten), fra Plan International.
Maskingevær i gatene
På kafeen rett ved siden av hotellet står jeg bak en gjeng kule ungdommer. De minner om min egen sønn og hans venner. Samme jeans, sneakers og t-skjorte, og samme tone seg imellom. Forskjellen er at de står der med maskingevær hengende på ryggen. Bevæpnede, sivile israelere står i kø for å kjøpe en kaffe på den lokale kafeen en tidlig morgen.
Det foregår allerede en krig her. Langt unna mediefokus, verdens øyne og vår oppmerksomhet. Og den har pågått lenge.
Situasjonen nå
- Minst 650 palestinere, inkludert mer enn 150 barn, er drept av israelske soldater eller av bosettere på den okkuperte palestinske Vestbredden, ifølge palestinske myndigheter.
- Mer enn 5400 palestinere er såret.
- Over 10 000 palestinere skal være arrestert, ifølge den israelske menneskehetsorganisasjonen Btselem. 3432 av disse holdes uten siktelse i såkalt «administrativ pågripelse».
- 1432 palestinske bygninger er revet, og 3270 palestinere har blitt hjemløse ifølge FN.
Økt vold
Selv om Israel nylig innrømmet at de har startet militæroperasjoner på Vestbredden, har FN meldt om militære angrep lenge før krigen i Gaza brøt ut 7. oktober 2023. Hver dag meldes det om bosettervold og ulovlig okkupasjon og riving av palestinske hjem.
Når de er ferdige i Gaza, kommer de hit, sier han over bordet.
– Vi er forberedt på det.
Den palestinske tjenestemannen som sier dette, vil ikke identifiseres. Han frykter å bli arrestert eller for at noe skal skje med familien hans.
Han innrømmer at han er redd og forteller at han har levd lenge nok til å vite hva som skjer om man stikker seg frem og er kritisk. Han forteller om uprovoserte arrestasjoner, økt vold fra bosettere, om væpnede kontrollposter og om hvordan familier splittes, siden palestinere ikke lenger kan reise mellom byene på Vestbredden etter angrepene 7. oktober.
Streng kontroll
Vi har møter i Ramallah og er spente på hvordan vi skal forflytte oss den korte veien fra Jerusalem. Geografisk er det ikke langt, men turen kan ta timevis om man velger feil rute og kontrollpost, eller ikke har riktige nummerskilt på bilen. Sjåføren vår har riktig ID-kort og nummerskilt og forsikrer oss om at han er oppdatert på hvilke kontrollposter som er best akkurat nå gjennom Whatsapp-gruppen som sjåførene bruker.
Han ber meg sitte i forsetet i bilen, siden jeg, ifølge ham, er den av oss som ser mest ut som en bosetter. Det øker sannsynligheten for at vi får komme gjennom de bevæpnede kontrollpostene.
Ingen trygge steder
Fremme i Ramallah møter vi mødre og fedre som forteller om slektninger på Gaza som de ikke får kontakt med og som de frykter er døde. Alle vi møter er berørte, opprørte og sinte på grunn av det som har pågått siden oktober i fjor.
De er redde for å sende barna på skolen, siden de oftere og oftere blir angrepet av bosettere på skoleveien.
Før 7. oktober fantes det en ordning der unge, internasjonale frivillige fulgte og beskyttet palestinske skolebarn på vei til og fra skolen i de mest voldsutsatte områdene, men de har også reist hjem nå. Det er for farlig å være her.
Utdanning under angrep
En skolebussjåfør vi snakker med estimerer at han nå kjører under halvparten av antallet barn til skolen og at resten følger digital undervisning hjemmefra. Mødre forteller bekymret om hvordan barna går glipp av kunnskap, undervisning og felleskap, om hvordan det å være sammen med andre barn og få være nettopp barn, er viktig, spesielt nå.
For skole er mer enn bare utdanning. Det er et sted der barn skal være trygge og kan leke og lære, samtidig som det er viktig psyko-sosial støtte og hjelp til bearbeiding av traumer.
De voksne forteller om hvordan de har mistet jobben, siden de ikke kan krysse de israelske kontrollpostene fra en sone på Vestbredden til en annen, med palestinske papirer lenger. De sliter med å forsørge familiene sine. De beskriver hvordan de er ekstra redde i mørket, siden det aldri er lenge mellom hver gang voldelige bosettere raider området, eller israelsk militære utfører en nattaksjon i nabolaget.
De forteller om hvordan man enkelt kan se forskjell på et palestinsk hus og et israelsk ved å se etter om det er vanntank på taket. Israel kontrollerer vanntilførselen til Vestbredden og palestinske husholdninger får bare sporadisk tilgang til drikkevann, mens de israelske husene i samme nabolag har innlagt vann.
Vi kan ikke se bort
I dag bor det rundt 2,7 millioner palestinere og omtrent 700 000 jødiske bosettere på Vestbredden. Adskilt av høye murer, separate veier og millitær kontroll. Israelske myndigheter bygger stadig flere boliger på okkupert grunn i Øst-Jerusalem og på Vestbredden. Slik bygging er ifølge FN i strid med folkeretten.
Trakassering og vold har blitt hverdagen for palestinerne på Vestbredden. Og med små og store maktmidler strammes skruen litt ekstra hver eneste dag. Verdenssamfunnet må ikke lukke øynene for det som er i ferd med å skje på Vestbredden.